Platelansering med utsolgt konsert
Releasekonserten var ubeskrivelig, men her vil jeg gjøre et forsøk likevel. Jeg er fylt til randen av takknemlighet etter lørdag – den fineste kvelden i mitt liv. Jeg håpet det skulle bli en kveld, der vi sammen gledet oss over noe som er viktig for meg. Det ble så mye mer enn det!
Jeg hadde gledet meg vanvittig, og det var knyttet mye spenning og forventning til denne kvelden. Det var enormt å spille med gutta. Marius Simonsen på trommer, Haakon-Marius Pettersen på keys og Frank Kvinge på gitarer og el-bass. Jeg følte meg så lett, energisk og trygg, fordi de er stødige som fjell og så virtuost dyktige. Overskudd. Sjarmøretappe for meg. Frank Kvinge er gitarist, og det var vel allerede tilbake i 2013 at jeg stiftet bekjentskap med ham. Jeg skulle ta gitartimer, og der kom det frem at jeg skrev sanger. Han ga meg mange muligheter i hjembyen Drøbak til å opptre på festivalen sin “Gitarer ved fjorden”, på “Drøbak Havneblues” og min første egne konsert på Det Gamle Bageri i 2016. Dette var avgjørende støtte og viktige erfaringer for meg. Det var flott å ha med seg Frank på scenen på lørdag, både på grunn av historien vår og fordi han er så flink.
Gitarist Frank Kvinge
Marius Simonsen spiller jo på plata, og har støttet meg siden han hørte noen enkle innspillinger jeg hadde gjort selv i god tid før innspillingen av albumet startet, og det begynner å bli noen år siden. Å ha med en så musikalsk og, i mangel på godt norsk ord: “skilla” trommeslager gjør det fantastisk å spille live og være i musikken på scenen.
Trommeslager Marius Simonsen
Haakon-Marius og Marius har spilt sammen mye i en årrekke, og Marius fikk huket ham inn til dette prosjektet også. For en fyr. Haakon-Marius spiller keys -en kul kis på keys, og disse keys ble the key til å gjenskape soundet på albumet. Det var, skal jeg være ærlig – og det skal jeg, det er det jeg driver med, mer enn jeg turte å håpe på. Da vi fikk klarsignal til å spille releasekonsert i starten av juni var det ikke noen selvfølge å få trommet sammen en gjeng etter et år med “spilletørke” for min del. Jeg turte ikke å tro at det skulle gå, men heldigvis var det ikke bare opp til meg, og Marius fikk altså huket tak i Haakon-Marius. Han er ikke hvem som helst.
På keys Haakon-Marius Pettersen
Gutta… Jeg får en del hyggelig tilbakemeldinger på spesielt det jeg sier mellom sangene. “Stand-upen i mellom der, -den er priceless.” Ja, det er noe som skjer. Rommet og publiken skal ha mye av kudosen for det. Jeg er bare en refleks, pleier jeg å si. Jeg reflekterer lys. Publikum var med meg fra første sekund, da jeg litt tummelumsk kom meg på scenen og regnet med at klokka var ni. “Her er jeg” sa jeg vel, med vinylen i hånda. Stolt Ingrid Lovise med dette fysiske produktet, -litt Lion King, simba og circle of life. Publikum lo og applauderte. Jeg kjente at “Yes. Disse menneskene vil meg vel. Jeg vil dem vel så vel som det – og dette blir herlig. Alright.” Som jeg sa: “Jeg føler meg elektrisk.”
Det var utsolgt. “Jaaaja, dere kan kjøpe billett i døra, det blir neppe utsolgt.” sa jeg til folk. Der tok jeg feil, slik jeg gjør en sjelden gang – når jeg uttaler meg skråsikkert, i det minste, -og det gjør jeg også sjelden. Viktig å påpeke. Jeg er så glad for at så mange kom og bidro til at det ble en så fin kveld. Dette er starten. Første kapittel er levert og presentert, vel prestert.
Terje Pedersen, sjefen i plateselskapet har jeg å takke for mye. For å tørre å satse på meg, støtte og tro på meg. Det er mye på grunn av ham at jeg har kommet dit jeg er i dag. Terje og konen hans Marianne var der og hjalp meg med vinylsalget etter konserten. Det er helt fantastisk gøy med dette fysiske produktet jeg kan signere og holde i. Plata er så fin. Designet er så fint. Alexander Sylte har gjort en fantastisk jobb med cover design og bildet på selve platen. Platen er også trykket med et spesielt “marmor” mønster i stedet for å være sort. Det ble solgt en god del plater den kvelden og jeg gleder meg over å kunne ha med dette fysiske produktet med rundt på konserter. Dette blir med en gang et “level up” i mitt musikalske univers.
Dere. Som jeg sa på scenen: “Jeg har ikke øvd på å gå av scenen, så jeg tror jeg bare må bli her oppe”, i likhet klarer jeg nesten ikke å slutte å skrive nå, men jeg skal runde av tvert. Hehe. Runde av tvert. Tygg litt på den til neste gang!
Tekst: Ingrid Lovise
Foto: Alexander Sylte
