Fredag 12. februar delte Aftenposten en kronikk jeg skrev i form av en sang
Den handler om hvordan jeg, og mange med meg har det nå i koronatiden. Selv er jeg jo solid stasjonert i selve origo av eksternaliteter, som student, artist og bartender. Stengt, stengt, stengt. Det er en merkelig tid, fordi jeg føler lengsel og frustrasjon på grunn av uforutsigbarheten, den økonomiske situasjonen og mangelen på sosial omgang. Samtidig er jeg klar over at jeg er veldig heldig, at jeg er bedre stilt enn så utrolig mange andre i verden, at jeg går på universitetet som er gratis og at jeg har mange rundt meg som støtter.
Jeg kjenner på en motivasjon til å bidra for å gjøre verden til et enda bedre sted så fort smittesituasjonen tillater det. Når det åpner opp. Det er altså en merkelig tid. Responsen på videoen ga meg inntrykk av at det er flere som kan kjenne seg igjen, og det er oppløftende å kjenne at en står sammen.
— Ingrid Lovise